Ender synes alt er spennende. Denne gangen er det nyhogd ved som undersøkes. Kalle passer på i bakgrunnen.
torsdag 25. oktober 2012
onsdag 17. oktober 2012
En andehistorie
Dette er en andehistorie og bilderas, både fra kamera og mobil. Historien startet egentlig for over et år siden, da jeg jobbet i et vikariat i Tønsberg. Noen nederst i gata hadde ender ruslende i hagen, og jeg synes det var veldig spennende. Vi hadde jo høner allerede, men jeg ble umiddelbart veldig fascinert av disse fuglene.
Fra vi flyttet hit i januar, gikk det fire måneder før jeg tok kontakt og spurte hva slags ender det var. Og fra den dagen gikk det slag i slag, både angående ender og vennskap. De første andungene hentet jeg 16.mai. På bildet under ser dere Clara i front, Anna bak og bittelille Kalle helt bakerst. Og noen kyllinger da, som vi også har.
Moskusender trenger ikke mye vann, som andre ender gjør. Men de liker å bade og trenger vann til å vaske hode og øyne. I starten ble denne sinkbalja brukt, men vi måtte lage trapp så de kom seg opp. Her er de ca en måned gamle, så de vokste fort.
Bare fantasien stopper for muligheter til å bade. Her i en gryte faktisk.
Endene vokste raskt og tok større og større plass i sinkbaljen. Kun ett trinn for å komme seg opp, er litt over to måneder gamle og har nesten full fjærdrakt.
Moskusender spiser gress og insekter. Og gjørme tror jeg. Her har de gravd et hull i søla og stikker hele hodet nedi. Utrolig nok er hodet like rent og pent når de tar det opp.
Alt må smakes på. Her tester Anna ut om snoren på kjolen min kan spises.
Moskusender får også røde hudområder i ansiktet når de blir voksne. Her ser dere at Kalle har begynt å bli ganske rød. Men det er ennå langt igjen.
Egentlig ganske plutselig begynte fargen på hodet til endene å endre seg, og gikk fra svart til hvit. Og de begynte å fly litt overalt. Sånn som opp på garasjen på bildet under. Moskusender er egentlig veldig stedsbundne, så de stikker ikke av. Men ungfugler er eventyrlystne.
Her er Kalle for noen dager siden. Har nesten blitt hvit på hodet, fått røde vekster i ansiktet og lange fjær på hodet som han reiser når han skal tøffe seg.
De har også begynt med voksenaktiviteter. Men tror kanskje det er han som koser seg mest. Satser på små gule andunger til våren!
Fra vi flyttet hit i januar, gikk det fire måneder før jeg tok kontakt og spurte hva slags ender det var. Og fra den dagen gikk det slag i slag, både angående ender og vennskap. De første andungene hentet jeg 16.mai. På bildet under ser dere Clara i front, Anna bak og bittelille Kalle helt bakerst. Og noen kyllinger da, som vi også har.
Andungene vokste seg raskt store og mistet andungedunene. Her er Kalle litt over en måned gammel.
Moskusender trenger ikke mye vann, som andre ender gjør. Men de liker å bade og trenger vann til å vaske hode og øyne. I starten ble denne sinkbalja brukt, men vi måtte lage trapp så de kom seg opp. Her er de ca en måned gamle, så de vokste fort.
Bare fantasien stopper for muligheter til å bade. Her i en gryte faktisk.
Endene vokste raskt og tok større og større plass i sinkbaljen. Kun ett trinn for å komme seg opp, er litt over to måneder gamle og har nesten full fjærdrakt.
Tre måneder gamle og ganske så vakre.
Anna
Kalle
Anna
Clara og Anna
Moskusender spiser gress og insekter. Og gjørme tror jeg. Her har de gravd et hull i søla og stikker hele hodet nedi. Utrolig nok er hodet like rent og pent når de tar det opp.
Alt må smakes på. Her tester Anna ut om snoren på kjolen min kan spises.
Moskusender er også veldig nysgjerrige og vil gjerne være der vi er. Vi har gravd en del i hagen i det siste og det har vært mye mark. Så nå kommer de løpende når vi tar fram spade og trillebår. Ganske artig egentlig! Her hjelper de til i drivhuset.
Moskusender får også røde hudområder i ansiktet når de blir voksne. Her ser dere at Kalle har begynt å bli ganske rød. Men det er ennå langt igjen.
Kalle
Anna
Egentlig ganske plutselig begynte fargen på hodet til endene å endre seg, og gikk fra svart til hvit. Og de begynte å fly litt overalt. Sånn som opp på garasjen på bildet under. Moskusender er egentlig veldig stedsbundne, så de stikker ikke av. Men ungfugler er eventyrlystne.
Her er Kalle for noen dager siden. Har nesten blitt hvit på hodet, fått røde vekster i ansiktet og lange fjær på hodet som han reiser når han skal tøffe seg.
Anna har også fått en del rødt i ansiktet og blitt ganske hvit på hodet.
De har også begynt med voksenaktiviteter. Men tror kanskje det er han som koser seg mest. Satser på små gule andunger til våren!
Snipp snapp snute, men andeeventyret er ikke ute ... :)
søndag 14. oktober 2012
Lappeteppe # 2
Jeg har nå startet på et nytt lappeteppe. Forrige lappeteppeprosjekt, som var ment å bli et sofateppe, ble bare et vognteppe. Spørs om jeg gir meg før jeg når sofatteppestørrelse denne gangen også, og da kanskje det blir julegave eller bursdagsgave til mitt tantebarn som blir fire år i desember. Kanskje ikke den gaven hun hopper i taket for, men må jo være fint med et teppe som er bare hennes?
Da jeg skulle handle garn var det veldig vanskelig å bestemme farger, men prøvde ta utgangspunkt i et bilde jeg hadde sett. Men garn er faktisk ganske dyrt og jeg måtte derfor klare meg med ti garnnøster. Men tilfeldigvis begynte jeg å rydde i gammelt garn her om dagen, og da fant jeg igjen restene fra det forrige teppet. Det viste seg å være samme type garn (noe som er helt tilfeldig, for å planlegge sånt, det klarte jeg ikke). Så nå har jeg plutselig så mye å velge i :) Kombinerer to garn denne gangen, Dale Falk og Sandnesgarn Smart.
Da jeg skulle handle garn var det veldig vanskelig å bestemme farger, men prøvde ta utgangspunkt i et bilde jeg hadde sett. Men garn er faktisk ganske dyrt og jeg måtte derfor klare meg med ti garnnøster. Men tilfeldigvis begynte jeg å rydde i gammelt garn her om dagen, og da fant jeg igjen restene fra det forrige teppet. Det viste seg å være samme type garn (noe som er helt tilfeldig, for å planlegge sånt, det klarte jeg ikke). Så nå har jeg plutselig så mye å velge i :) Kombinerer to garn denne gangen, Dale Falk og Sandnesgarn Smart.
lørdag 6. oktober 2012
Eplebyttehandel
Vi har fire store epletrær i hagen. Og siden det er litt for mange epler til at vi kan spise de selv, uten å få vondt i magen, så har jeg levert epler til Askim frukt -og bærpresseri. 60 kg epler ble det faktisk. Seks fulle bæreposer.
Man får betalt per kilo epler man leverer og det trekkes fra når man handler produkter hos dem. Så det blir en byttehandel. Og jeg liker det! Jeg handlet i hovedsak eplemost (dog ikke presset fra mine epler), litt syltetøy og en julemost.
Abonner på:
Innlegg (Atom)