Lefser til jul

Jeg ELSKER lefser!
Sånn har det alltid vært. Men det har samtidig vært en luksus som jeg sjelden har unnet meg. Det koster jo litt å kjøpe i butikken, og dessuten er jo hjemmelaget lefse i en klasse for seg selv.

Etter at jeg møtte min samboer for snart ni år siden, har svigermors lefser vært en del av julefeiringen. De gangene jeg har kommet på besøk i mellomjulen har hun holdt unna lefser sånn at hun skal være sikker på at det er noe igjen når jeg kommer. Og jeg setter utrolig pris på det!

Jeg har aldri vært med på selve bakingen, selv om vi har snakket om det flere ganger. Men i år fikk jeg sjansen. En runde med Hardinglefse, som er den hun pleier lage, var allerede smurt og lagt i fryseren. Så denne dagen var det tykklefse og Vestfoldlefse som stod på agendaen.

Jeg lærte at man skal jobbe minst mulig med deigen før kjevling. Og at man kjevler på håndklær med mel så det ikke skal feste seg. I tillegg brukte vi en tynnstrømpe på kjevlen, og det virker som det gjorde kjevlingen lettere.

Etter en rask steking på takke, så la vi de lag på lag under en våt håndduk. Det gjør så at lefsene ikke tørker og sprekker når de senere skal smøres.

Og det beste med alt: ferdig resultat og prøvesmaking, og sommerfuglkopp selvfølgelig.

 

Øverst på bildet er Vestfoldlefse og nederst tykklefse. Jeg synes fortsatt at Hardinglefsene er best. Deretter tykklefse og så Vestfoldlefse. Men det er jo en smakssak! Og heldige meg fikk med lefser hjem, så nå har jeg i fryseren.