En andehistorie

Dette er en andehistorie og bilderas, både fra kamera og mobil. Historien startet egentlig for over et år siden, da jeg jobbet i et vikariat i Tønsberg. Noen nederst i gata hadde ender ruslende i hagen, og jeg synes det var veldig spennende. Vi hadde jo høner allerede, men jeg ble umiddelbart veldig fascinert av disse fuglene.

Fra vi flyttet hit i januar, gikk det fire måneder før jeg tok kontakt og spurte hva slags ender det var. Og fra den dagen gikk det slag i slag, både angående ender og vennskap. De første andungene hentet jeg 16.mai. På bildet under ser dere Clara i front, Anna bak og bittelille Kalle helt bakerst. Og noen kyllinger da, som vi også har.

 

 

Andungene vokste seg raskt store og mistet andungedunene. Her er Kalle litt over en måned gammel.

 

Moskusender trenger ikke mye vann, som andre ender gjør. Men de liker å bade og trenger vann til å vaske hode og øyne. I starten ble denne sinkbalja brukt, men vi måtte lage trapp så de kom seg opp. Her er de ca en måned gamle, så de vokste fort.

 

Bare fantasien stopper for muligheter til å bade. Her i en gryte faktisk.

Endene vokste raskt og tok større og større plass i sinkbaljen. Kun ett trinn for å komme seg opp, er litt over to måneder gamle og har nesten full fjærdrakt.

 

 

 Tre måneder gamle og ganske så vakre.

Anna

 

Kalle

Anna

Clara og Anna

Moskusender spiser gress og insekter. Og gjørme tror jeg. Her har de gravd et hull i søla og stikker hele hodet nedi. Utrolig nok er hodet like rent og pent når de tar det opp.

Alt må smakes på. Her tester Anna ut om snoren på kjolen min kan spises.

 

 

 Moskusender er også veldig nysgjerrige og vil gjerne være der vi er. Vi har gravd en del i hagen i det siste og det har vært mye mark. Så nå kommer de løpende når vi tar fram spade og trillebår. Ganske artig egentlig! Her hjelper de til i drivhuset.

Moskusender får også røde hudområder i ansiktet når de blir voksne. Her ser dere at Kalle har begynt å bli ganske rød. Men det er ennå langt igjen.

Kalle

 

Anna

Egentlig ganske plutselig begynte fargen på hodet til endene å endre seg, og gikk fra svart til hvit. Og de begynte å fly litt overalt. Sånn som opp på garasjen på bildet under. Moskusender er egentlig veldig stedsbundne, så de stikker ikke av. Men ungfugler er eventyrlystne.

Her er Kalle for noen dager siden. Har nesten blitt hvit på hodet, fått røde vekster i ansiktet og lange fjær på hodet som han reiser når han skal tøffe seg.

 

Anna har også fått en del rødt i ansiktet og blitt ganske hvit på hodet.

De har også begynt med voksenaktiviteter. Men tror kanskje det er han som koser seg mest. Satser på små gule andunger til våren!

 

 

Snipp snapp snute, men andeeventyret er ikke ute ... :)